“Vi vesst at det va mulig det umulige. Vi trudd på det utrulige. På Soria Moria slott”, synger DDE i sangen, det umulige er mulig.
Det rødgrønne samarbeidet er et resultat av å drømme stort. På slutten av 90-tallet lanserte AUF ideen om en handlekraftig flertallsregjering bestående av Ap, SV og Sp som kunne bringe samfunnet i sosialdemokratisk retning og parkere høyrekreftene for godt.
Vi trodde en gratis skole var mulig, selvom det ikke var sånn på slutten av 90-tallet.
Vi trodde full barnehagedekning var mulig, selvom det ikke var sånn den gang.
Vi trodde Norge kunne nå målet om en prosent av BNI til bistand, selvom vi var langt unna på slutten av 90-tallet.
I dag ble det presentert en meningsmåling som viser at Arbeiderpartiet har oppslutning under 30 prosent, og våre regjeringspartnere ligger også lavt på målingene. Høyre og FrP er på frammarsj.
Hva er den beste strategien for å vinne over høyrekreftene? Svaret er ikke å bruke all vår tid på å angripe Høyre og FrP. Svaret er det samme som på slutten av 90-tallet, da det rødgrønne alternatviet ble lansert for første gang: Drømme stort.
Reiulf Steen sa det på AUFs 2029-konferanse denne helga; “Vi må få ideene og visjonene tilbake i politikken. Vi må si, klart vi kan!”
Ideen om det rødgrønne samarbeidet er ikke gammeldags eller forslitt etter 5 år med regjeringsmakt! Den rødgrønne epoken i norsk politikk er såvidt i gang, og vi skal ha ambisjon om å vinne rødgrønt flertall i mange nye valg.
Og vi kommer til å klare det hvis vi drømmer stort, hvis vi setter oss nye djerve mål.
Norge skal bli det landet i verden hvor integreringen fungerer best, selvom noen vil si det er umulig! Vi tror.
Ungdom skal kunne bo hvor de vil i landet fordi vi kan skape nye arbeidsplasser og læreplasser i alle kommuner selvom noen sier det ikke tilhører framtida! Vi tror.
Fellesskapstanken står sterkt og så lenge folk får gode velferdstilbud er de villig til å betale skatt også i framtida, selvom Høyre og FrP har allergi mot skatt. Vi tror.
Det er mulig å si nei til oljeindustriens herjinger i sårbare havområder, selvom de er en del av et mektig nettverk. Vi tror.
Folk vil ha politikere med visjoner for framtida. Og jeg har tillit til at folk er villig til å bidra sjøl for et samfunn som er enda litt bedre enn det vi har i dag. De er villig til å betale litt mer skatt hvis det kan gi alle barn et trygt fritidstilbud i nærmiljøet. De er for pappakvote fordi de ser at det skaper et mer likestilt samfunn. De har også lyst å drømme litt stort om Norge.
Derfor skal Vi tørre å gjøre det samme. Tørre å tro på det umulige som blir mulig.