Rødgrønn valgseier - hvilke saker mener du vi skal vinne med?
Glem det Erna! Med AUFs hjelp vinner Arbeiderpartiet lokalvalget til neste år.
Det er 1 år igjen til valget og Høyre og FrP gjør det bra på nasjonale og lokale meningsmålinger. Det er på tide at vi bretter opp erma og starter valgkampen! For vinne valget – det skal vi!
I 2005 og 2009 viste vi hvor mye kraft der er i det rødgrønne samarbeidet. Vi vant valget – mot pengemakta og eliten. I 2007 vant vi skolevalget, fikk rekordoppslutning i Trondheim og beholdt makta mange andre steder. Men storbyene gikk til Høyre; Oslo, Bergen, Stavanger og Drammen for å nevne noen. I 2011 må ambisjonen vår være å gjøre et enda bedre lokalvalg!
Det er viktig å ha regjeringsmakt. Men det er minst like viktig at vi styrer i kommuner og fylker. Det er her det som er viktigst i våre liv avgjøres. Skolen, kollektivtilbudet og eldreomsorgen styres lokalt.
Vi skal vinne valget med vår samfunnsvisjon om mer rettferdighet. Vi skal vinne, fordi alle ungdom fortjener å gå på en skole som ikke er falleferdig og hvor det er nok lærere til å hjelpe hver enkelt. Vi skal vinne for at alle som sliter med rus skal få et verdig behandlingstilbud, og vi skal vinne fordi kjøpesenteret ikke skal være det eneste fritidstilbudet til ungdom.
Vi trenger å løfte fram de sakene som mobiliserer ungdom til å bruke stemmeretten.
Før har vi gått til valg på gratis skolemateriell. Det har vi levert. Nå trenger vi nye saker for å vinne valget.
AUF har i mange tiår satt dagsorden og funnet de sakene som gjør at vi vinner valg.
Skal vi gjøre det også i år trenger vi hjelp fra deg. Hvilke saker bør AUF og AP vinne valget med? Hva opptar deg?
Bli med å diskuter hva vi skal gå til valg på neste år. Vi har ingen tid å miste, og kanskje er det ditt forslag som sikrer et rødgrønt norgeskart til neste år?
Hva mener du skal være de sakene vi vinner valget på neste høst?
Kommentarer
De gode lokale sakene må man tildels finne lokalt. Jeg vil imidlertid først nevne noen ting som må være tilstede sammen med valgkampen lokalt, og det er rammebetingelser og føringer gitt av regjeringen. Regjeringen må spille på lag med regjeringspartiene i den lokale valgkampen. Jeg skal nevne etpar saker.
At det må utdannes flere som har kompetanse til å arbeide med rusomsorg, og at arbeidsplassene i sektoren må være offentlige. Jeg er imot private rusbehandlingsplasser, og mener det er merkelig at akkurat denne delen av helsevesenet skal være privat, mens de aller fleste andre deler av spesialisthelsetjenesten er offentlig (eller begge deler).
At den samlede sosialhjelpen per person og per familie må være regnet ut på samme måte over hele landet, og at det relativt sett må være like god sosialhjelp å få i alle norske kommuner. Per i dag er det store forskjeller.
Arbeiderpartiet vil ha et problem med å fenge studenter helt til det blir mulig å studere på heltid. 87.900 kroner i året er ikke til å leve av.
I Oslo er det viktig å fordele utdanningsinstitusjonene over hele byen. Jeg viser til det jeg har skrevet i min egen blogg om dette, og som også sto på trykk i VG i går.
I Oslo er det også viktig at kommunen tar ansvar for at det blir mange nok lærlingplasser, og at både kommunen selv stiller med slike plasser i de virksomhetene som har bruk for det.
Det er noen betraktningsmåter som jeg synes er viktige, både i Oslo og ellers i landet. I det følgende legger jeg hovedvekt på Oslo, som er der jeg selv bor.
Her vil jeg først si noe som ikke kan sies ofte nok, og som gjelder overalt: Aldri før har det vært viktigere å bevare fokuset på at det er omtanke for hverandre som kan få verdiskapingen til å øke.
Aldri før har det vært viktigere å bevare fokuset på at det er omtanke for hverandre som er forutsetningen for redusert arbeidsløshet.
At det er omtanke for hverandre som er helt grunnleggende når vi ønsker å bekjempe sosial dumping, som byrådet i Oslo har massert og systematisk fremmet gjennom en tankeløs anbudspolitikk. Anbudspolitikken der byrådet gir nye oppdrag til bedrifter som ikke er godkjente for lærlingplasser er uansvarlig overfor byens ungdom. Nye oppdrag til useriøse bedrifter som har begått overtredelser av anbudsvilkårene og som dumper prisene så lavt at seriøse bedrifter som har mulighet til å ta inn lærlinger ikke er konkurransedyktige på pris, er uansvarlig overfor byens ungdom.
Aldri før har det vært viktigere å bevare fokuset på at det er omtanke for hverandre som begrunner en skolepolitikk med gratis barnehage og aktivitetsskole, til motvekt mot segregeringen i Oslo. Dette angår kanskje spesielt unge barnefamilier.
Aldri før har det vært viktigere å bevare fokuset på at det er omtanke for hverandre som begrunner at vi ikke vil ha privatskoler og private sykehjem. Og som sagt, at vi vil ha offentlige omsorgsplasser for rusavhengige og at vi vil ha nok av dem til å hjelpe alle som lever med uroen, fornedrelsen og skammen ved å falle utenfor. I Oslo må det samtidig bety at det offentlige engasjerer seg i Fattighuset, og sikrer tilskudd til både dem og de andre leietakerne i samme bygning.
Aldri før har det vært viktigere å bevare fokuset på at det er omtanke for hverandre som gjør at vi vil bekjempe forakten og fordommene mot folk som har hull i CV-en, folk som har en brokete skolegang og folk som på grunn av arbeidsløshet, psykisk sykdom eller rus faller utenfor både arbeidsgivernes og fagbevegelsens og storsamfunnets nokså strømlinjeformede bilde av rettskafne medmennesker.
Aldri før har det vært viktigere å bevare fokuset på at det er omtanke for hverandre som er det helt fundamentale når vi vil at fellesskapet bruker mer penger på kollektivtransport og på å få bort mer av eksosen.
At det er omtanke for hverandre som er kjernen når vi minner om at intoleranse, egoisme og høyrepolitikk er å sage på den greina vi alle sitter på. Både i sosialpolitikken, i helsepolitikken, i skolepolitikken, i integreringspolitikken og ikke minst, i miljøpolitikken. Fordi det har enorme praktiske og økonomiske konsekvenser å fortsette å sage. Og dét vet Arbeiderpartiet, og det må vi si høyt.
Aldri før har det vært viktigere å bevare fokuset på at det er omtanke for hverandre som forklarer den nødvendige sammenhengen – mellom sosial likhet og sosial trygghet. At tryggheten for jobben, skoleplassen, trygghet for familien og trygghet i nærmiljøet krever at vi aktivt bryter ned de mekanismene som skaper ulikhet og utenforskap.
Samtidig: Aldri før har det vært mer betimelig å minne om at det ikke er omtanke for hverandre som ligger til grunn for Høyres og FrPs partiprogrammer, uansett hvordan de måtte se ut i 2011. For vi har mange ganger hørt hva de sier, og vi har enda flere ganger sett hva de gjør. De argumenterer med at individet må ha frihet og ansvar. Men mer frihet betyr også flere forhold som man ikke selv har valgt, fordi det i praksis betyr at det sosiale nettverket blir svakere og lykkehjulene avgjør mer av den enkeltes skjebne. Da forsvinner også fundamentet for å kunne ta det fulle ansvar. Og derfor trenger vi offentlig styring, og offentlige velferdstilbud til alle.
Jeg for min del er sikker på at Arbeiderpartiet får et program som synliggjør at det er solidaritet og omtanke som er fundamentet for den politikken vi ønsker å gi høyrekommunene ny retning med, og som vi vinner valget med i 2011.
Det kommer mange konkrete saker til i hver eneste lokale programprosess. Men la oss ikke glemme overskriften som angår oss alle sammen, at det Olof Palme sa i partilederdebatten i 1982 fremdeles er riktig – at det handler om solidaritet og omtanke mennesker imellom.