Yrkesfagungdom er Norges framtid!

I dagens skolenorge eksisterer det et dypt urettferdig klasseskille;

Halvparten av elevene på videregående skole går yrkesfag, men mange vil aldri få muligheten til å fullføre utdannelsen sin fordi de ikke får læreplass.

AUF er noe mer enn ungdomspartiet til Arbeiderpartiet. Vi skal være ungdoms talerør inn mot Arbeiderpartiet. Da må vi også representere alle ungdom. I AUF så har vi ikke vært flinke nok til å få med ungdommer som går yrkesfag. Når det store flertallet av medlemmene våre går studiespesialiserende blir også skolediskusjonene kjedeligere, og politikken dårligere. Det skal vi gjøre noe med!

Vi må gå aktivt ut og verve på yrkesfagskoler. Vi må intensivere samarbeidet med ungdommen i fagbevegelsen. Men viktigst av alt; vi må ha en politikk som gir et løft for yrkesfaga.

Bedre teoriundervisning

Mens høyresida vil kutte i teori, er vårt svar en mer praksis- og yrkesretta teori. Teori kan gjøres mye mer relevant for de yrkene ungdom skal ha i framtida. Som en rektor på en yrkesfagskole en gang sa; de beste engelsklærerne mine har på seg kjeledress og underviser i verkstedhallen. Mer samarbeid mellom skoler og lokale bedrifter og gode muligheter for hospitering i løpet av skoletida gir også et statusløft!

Læreplass til alle

På Ap-landsmøtet i 2009 foreslo AUF i Sør-Trøndelag og fikk flertall for at alle elever som går på yrkesfag skal ha en lovfesta rett til læreplass.

Vi vant valget, men foreløpig har lite skjedd. Hvis vi skal få gjennomslag for denne saken, så må AUF finne løsningene. For vi kan ikke finne oss i at så mange elever ikke får fullført utdanninga de har starta på. Vi trenger kunnskapen og arbeidskrafta disse ungdommene har. De fortjener det og samfunnet fortjener det.

AUF må gå sammen med ungdommen i fagbevegelsen for å finne ut hvordan en lovfesting kan skje i praksis. Men det viktigste vi gjør er å sikre at det skapes flest mulig læreplasser:

Vi må ha et lærlingtilskudd som er høyt nok til at bedrifter blir lærebedrifter.

Vi må *stille krav ved anbudsrunder *om at bedriftene er lærebedrifter.

Det offentlige må bli mye flinkere på å ta imot lærlinger. Norske kommuner og fylkeskommuner har et enormt potensiale for å ta imot lærlinger. Noen kommuner og fylker er sitt ansvar bevisst, men langt ifra alle. AUFs krav til våre ordførerkandidater rundt i hele landet må være at Arbeiderpartiet lokalt skal ta et krafttak for flere kommunale læreplasser fra 2011.

Flere læreplasser handler også om politisk lederskap. Da Øystein Djupedal var kunnskapsminister innkalte han LO og NHO til møte og en læreplassdugnad. Resultatet var rekordmange ungdom som fikk læreplass det samme året. Derfor utfordrer jeg Kristin Halvorsen, men også andre statsråder til å ta det politiske lederskapet; Inviter partene i arbeidslivet til møte slik at flere ungdom får fullført utdannelsen sin og kan være mer trygg på framtida si.

Vi må øke rekrutterinag av yrkesfagelever til AUF, vi må lage en ny og bedre politikk for et løft for yrkesfaga og vi må sikre læreplass til alle. Jeg mener det er en av de viktigste jobben vi som ungdomsbevegelse har.

Da må vi ha et AUF som er sterkt nok til å forandre framtida!

Vist 586 ganger. Følges av 1 person.

Kommentarer

Klasseskille – som dessuten er dypt urettferdig (i motsetning til rettferdig klasseskille?) ?

Noen elever har anlegg og lyst til praktisk utdannelse. Andre til det teoretiske. Vi skal være glad for disse forskjellene, og vi skal ikke vurdere det praktiske som noe mindreverdig, men som likeverdig. Disse anleggene/lystene har lite/ikke noe med (økonomisk) klasse å gjøre.

At yrkesfag er like bra som allmennfag, burde Arbeiderpartiet vært det første til å anerkjenne og ha som fanesak. I stedet har partiet ført en politikk – ut fra mindreverdighetskompleks? – basert på et snobbete, borgerlig syn om at det teoretiske er mer verdifullt. Og på den misforståelsen at likeverd = likhet = A4 = allmennutdanning for alle.

Dette har jeg opplevd:

Et par år underviste jeg i norsk i yrkesfaglig ”studieretning for handel og kontor”. Norsken var av praktisk art: Brev, søknader, dokumenter, noe resonnement og naturligvis god språkføring. Norskfaget fungerte; jeg tror elevene opplevde det som meningsfullt – og det var meningsfullt å stå bak kateteret.

Så kom Hernes (”Ingen vet hvor Hernes hopper”) og Kunnskapsløftet.” I ”salg og service” (som hadde avløst ”handel og kontor”) hadde norskfaget fått allmennfaglig karakter. Tanken var vel at elevene dermed skulle få solidere norskkunnskaper og skulle kunne fortsette og ”løftes” til allmennfaglig studieretning. Stakkars elevene – stoffet gikk over hodet på dem – ikke fordi de var dumme, men fordi evner og lyst gikk i praktisk retning. Mitt botemiddel: Å ”høvle” norskstoffet slik at flest mulig kunne henge med. Kunnskapsløftet var i virkeligheten Kunnskapsbløffen. Det var utrivelig; jeg opplevde norskundervisningen som parodisk, og det medvirket til at jeg pensjonerte meg med AFP – etter 40 år i skolen.

Klasseskille (ut fra økonomi) i norsk skole? – Nei. Men et kvalitetsskille skapt av Arbeiderpartiet, som har gjort kårene verre for de yrkesfaglige – noe som heller hadde vært Høyre ”verdig”? Og det skillet er dypt urettferdig! Dette må AUF gjerne gjøre noe med.

Olav V. Landsverk

Annonse