Takk Norge!

Av AUF-leder Eskil Pedersen

Det har gått over 3 måneder siden 22. juli. I den forbindelse har jeg behov for å si takk, og har lyst til å gi noen betraktninger om hvordan angrepet på AUF og det norske demokratiet har påvirket oss. I ukene etter angrepet på regjeringskvartalet og Utøya så vi en massiv mobilisering. Politikk og engasjement ble satt pris på, og begreper som solidaritet og samhold fikk nytt innhold. Kynikerne vil at vi skal tilbake til det gamle og legge denne tiden bak oss. Jeg er uenig. Vi må holde fast det gode Norge hentet fram etter 22.juli, og bringe det med oss inn i fremtiden

I ukene etter terroren reagerte Norge på en bemerkelsesverdig og god måte. Budskapet var at kjærlighet trumfer hat og blomster trumfer kuler. Vi kan kalle det for det norske svaret på terror. Mange tar Norges reaksjonsmåte for gitt. Det bør vi ikke. Det at vi valgte åpenhet og ikke frykt, det at vi valgte samhold og ikke hevn, var politisk bevisste valg. I mange andre land ville den politiske debatten etter et slikt angrep sporet av til å kun handle om terrorbekjempelse, straff, hevn, bevæpning av politi og strengere sikkerhetstiltak. Men Norge vek ikke for frykten eller ga seg over til sinnet. Vi avholdt folkelige markeringer og tok gatene tilbake. Det norske folk sto sammen og sa tydelig ifra: vi lar oss ikke stoppe, vi lar oss ikke true til taushet. Noen vil si at det vi opplevde i ukene etter 22. juli var en parentes, at vi snart vender tilbake til normalen. Til tiden før 22.juli. Selvsagt skal vi sammen ta hverdagen tilbake. Men hverdagen kan bli varmere og mer omsorgsfull enn den var før 22. juli. Vi må huske, vi må lære av det som skjedde og vi må forandre. Vi skal ta hverdagen vår tilbake, men tilbake til hverdagen betyr ikke mindre engasjement, økt frustrasjon eller mindre samhold.

Det norske folk og norske politikere besinnet seg etter 22.juli. Valgkampen fikk handle om de nære ting som valgkamp bør handle om. Det var eldreomsorg, skole, samferdsel og miljø. Jeg vil takke Norge for at det ble sånn, og samtidig komme med en oppfordring: Ikke ta det for gitt, vi må huske at vi valgte det slik. Flere spør nå om det blir mer demokrati og åpenhet i Norge eller om det kun ble med ambisjonen. Da vil jeg minne om at vi kunne hatt både mindre demokrati og mindre åpenhet i dag, 3 måneder etter 22.juli hvis politikere og folket valgte et annet svar på terroren. Mer demokrati har vi allerede sett i form av tusenvis av nye medlemmer i ungdomspartiene. Det åpne Norge der politikerne går på gata og er lett tilgjengelige er allerede tilbake. Men vi kan likevel ha enda større ambisjoner framover.

Politikken bør også bli viktigere i folks liv og hverdag. Den styrer mer enn hva vi tenker over i det daglige. Når går bussen din? Hvor skal du føde? Hvilken skole ønsker du deg? Trenger vi bibliotek? Bør eldresenteret være åpent hver dag? Dette er ting du bryr deg om, men valgdeltakelsen tyder på at man ikke opplever sammenheng mellom de tingene man bry seg om og det å bruke stemmeretten. Her har politikere, media og samfunnsdebattanter en viktig rolle. Politikere må føre debatter som gir folk tro på politikken, som kan inspirere flere til å tro at politikken er til for å gjøre samfunnet bedre. Men også folk selv må ta ansvar. Jeg håper det engasjementet og det samholdet Norge viste etter 22.juli ikke falmer. Jeg håper folk kan ta med seg engasjementet inn i hverdagen. At folk benytter seg av demokratiet. Det er ikke bare politikernes oppgaver. Dette er en appell til folk flest. Hvis du følte kvelden 22.juli at du også hadde et ansvar for å stå opp mot ekstreme holdninger og bevare demokratiet, har du et like stort ansvar for det i dag.

Det virker som om ungdom i større grad har tatt med seg engasjementet. Ungdomspartiene opplever en enorm medlemsvekst, og AUF har rekordstore oppmøte på våre samlinger rundt om i landet. Jeg kan ikke huske så stort oppmøte på kurs og temamøter som nå. Det ble også en positiv overraskelse da vi fikk se resultatene fra prøvekommuner der 16 og 17-åringene fikk stemme, deres valgdeltakelse lå høyt over 18-åringene sin i valget i 2009. Jeg håper at vi kan ta med oss dette engasjementet, og verdien av politikk inn i framtiden og med oss inn i hverdagen. Da har vi lyktes med noe vesentlig og verdifullt.

Det har gått over tre måneder siden Norge og AUFs øy ble angrepet. Det er en uendelig lang liste over enkeltpersoner og organisasjoner som fortjener en takk, og jeg kan dessverre ikke takke alle her. Men la meg trekke fram noen eksempler:

Norsk folkehjelp har lenge vært en viktig og nær samarbeidspartner for AUF. Både i store og viktige internasjonale spørsmål, men også av mer praktisk art. Folkehjelpa har i årevis hatt mineryddingskurs på Utøya for deltagerne, og de har vært tilstede som hjelpemannskap under leiren. Det var de også i år. Ingen kunne ane hvor viktig de skulle bli for oss. De reddet liv. De hjalp ungdommer i en fortvilet situasjon. De mistet også en av sine egne. Fra bunnen av våre hjerter takker hele AUF Norsk folkehjelp. Dere har vist hva solidaritet betyr i praksis.

For AUF er det å ta Utøya tilbake utrolig viktig. Det blir et stort og omfattende arbeid. Derfor er det fantastisk å få så mye drahjelp som vi har fått. Fra de store giverne som har gitt millionbeløp, til de som har gitt mindre summer etter å ha holdt loddsalg eller innsamlinger. Vi har for eksempel fått 75.000 av Holeværingen håndballklubb. Også fagbevegelsen har gitt fantastiske bidrag til Utøya. Vi er uendelig takknemlige. Utøyafondet har fått bidrag fra bedrifter, fra enkeltpersoner, fra lag og organisasjoner. Denne støtten gjør at vi kan gå inn i framtida med større håp. Det er viktig for kommende AUF-generasjoner, men det er også viktig for de enkeltpersonene som AUF består av i dag og som har som drøm om å igjen fylle øya vår med det samme engasjementet og den samme gleden som vi opplevde før 22.juli. Tusen takk alle sammen.

Vår oppfordring til alle er: Fortsett å bry dere. Jeg håper vi alle kan ta med oss engasjementet, medfølelsen og styrken vi alle viste hverandre etter 22. juli. Det vil være mange synsere som sier at rosetogene og følelsen blant oss kort tid etter 22.juli var noe forbigående. Men alle vi andre kan trosse det budskapet. Vi kan gjøre Norge til noe flottere hvis vi selv vil. La det bli kjent som det norske svaret på terror.

Vist 6447 ganger. Følges av 8 personer.

Kommentarer

Veldig bra skrevet Eskil, er så enig!!

Det du skriver om reaksjonene etter 22. juli, kan jeg si meg enig i. Dessverre har et lignende engasjement vært fraværende i møte med en form for terror som ikke er så synlig som ugjerningene 22. juli, men som rammer enkeltpersoner og det som skulle vært det norske demokratiet, på et ødeleggende vis.

Flere som har engasjert seg mot maktmisbruk og korrupsjon i Norge, har blitt tildelt det Oddmund Hammerstad i sin bok ”Oppgjør” betegner som ”full pakke”. Enkelte bevidnelser om dette kan man lese på www.fampo.info/vidnesbyrd.html . Blant annet kan man lese et utdrag fra serien ”Det skjulte Norge” på Radio Modum – se www.fampo.info/detskjultenorge210600.html

Her forteller både lederen for Fampo, Dag Hiåsen, og ansvarlig redaktør for lokalavisen om grov trakassering som følge av deres engasjement. I tillegg fortalte Magne Grønlund at han også hadde opplevet ubehagelige episoder, men for ikke å skremme lytterne unnlot han å beskrive dette nærmere.

I tillegg til det som ble sagt i ”Det skjulte Norge” kommer det vidnesbyrdet Jan Knutsen har gitt (samme samleside).

Dessverre ser vi at det er frykten og ikke åpenheten som triumferer. Jeg deltok i samme skolevalgsdebatt som deg i Drammen 2009 og valgte å fokusere nettopp på den rettsløsheten mange nordmenn opplever, enten de har ubehagelige erfaringer med barnevernet, rettsapparatet eller psykiatrien. Jeg har skrevet om denne debatten på www.fampo.info/skolevalgdrammen310809.html – så du skulle være kjent med noen av de forholdene Fampo og Hiåsen har engasjert seg mot.

Det som ble fortalt i Radio Modum er imidlertid ikke det verste av det som blir begått mot ”brysomme personer”; metodearsenalet inneholder det som enda mere utvilsomt må betegnes som terror. Hvis du mener alvor med det du skriver, regner jeg med at du vil ta tak i disse forholdene. I så fall kan Fampo stille opp med vidnesbyrd om det vi trygt kan kalle terror i Norge, sammen med dokumentasjon på alvorlig korrupsjon og menneskerettighetsbrudd.

Jeg kan kontaktes på erkestrand@hotmail.com

Føler med deg :(

Eskil! Hvor mange ble drept i Libya av bombene sluppet av norske fly? Er dette informasjon som skal hemmeligholdes for det norske folk? Jens gråter for ofrene på Utøya, har han grått for alle drept av NATO i Libya? Jeg så et bilde av en baby drept av en NATO-bombe i Libya, og jeg har sett en video av en mann som fikk skjært av hodet med kniv. Dette er krigsforbrytelser! Er et barn i Libya mindre verdt enn en ungdom på Utøya?

Du har min største medfølelse i den grusomme situasjonen du befant deg i når du returnerte fra Utøya. Leste i dag artikkelen i Morgenbladet som kan være nyttig å lese for alle!
Lykke til videre i livet ditt og ikke la deg knekke av skyldfølelse og all hetsing som du dessverre opplever fordi du ble med båten tilbake!

Vil gjerne slutte meg til det Øystein sier, det er ganske så illevarslende at noen kommer med slike stygge innspill og ønsker å påvirke deg med skyldfølelse. Det tyder bare på at det er flere der ute….

Å bli fanget av frykt og skyldfølelse fra andre mennesker er noe ingen bør eller skal la seg styre av.
Det bor krefter i mennesker som kommer mer klarere frem i lyset i slike sterke inntreff i hverdagen, både på godt og på vondt. På barnespråket "ikke la dem som er slem, bestem! " :-)

Det er kjempetøft og flott at du er oppe og debatterer og står på etter alt som har skjedd! Lykke til!

En ting jeg lurer på Eskil. Du er jo en godt voksen fyr. Hvorfor er du ikke stortingsrepresentant for Ap? Hvorfor er du som er nesten tredve leder for ungdommen?

Samtalen er stengt

Stengt av Eskil P. (onsdag 11. april 2012 kl 20).

Annonse