Lekkasjer og Aftenposten

Aftenposten lager i dag en sak basert på lekkede avhør av Utøya-overlevende. Det er første gang noen gjør det i denne saken.

Personlig gjør det fryktelig vondt å oppleve at Aftenposten lager en sak basert på blant annet mitt taushetsbelagte avhør der jeg, trodde jeg, ga fortrolig informasjon for å hjelpe politiet i etterforskningen av den mest alvorlige kriminalsaken i norsk historie.

Ingen overlevende og ofre i denne saken burde oppleve dette, men jeg er AUF-leder, og skal takle at det har skjedd. Noe annet er alle andre Utøya-ungdom, de som var på båten sammen med meg, og de andre overlevende og ofre. Mange av dem er unge, svært unge. De skal ikke føle frykt for at deres avhør lekkes til media, og at deres personlige historier havner på forsidene av avisene. Aftenposten er, ved å trykke en sak basert på avhør, med på å true rettsprinsippene og Utøya-ofre sin tillit til politiet og rettsystemet.

Jeg mener Aftenposten synker til et nytt nivå i sin dekning i dag –og jeg vil på det sterkeste advare mot at dette fortsetter. Aftenposten har ikke ansvaret for lekkasjen, men Aftenpostens redaktør har tatt beslutningen om å trykke det. Det må Aftenposten ta ansvar for. Hensynet til ofre, hensynet til personvernet og det at det er svært unge mennesker involvert burde talt for at avisa ikke videreformidlet lekkasjen.

Måten avisens journalister har gått fram på ovenfor unge ofre i denne konkrete saken er i tillegg under enhver kritikk. Å ringe eller maile ofre før saken publiseres med et eneste spørsmål – om vedkomne ønsker å være anonym eller ikke – er å lure ungdom til å godta premisset om at saken kan trykkes og å skyve redaktøransvaret over på ofrene. Dette er en journalistisk metode som ikke er Aftenposten verdig.

Denne saken reiser også alvorlige, prinsippielle spørsmål utover denne konkrete saken – og det er offerets tillit til rettssystem og politi. Vi kan ikke ha det sånn i Norge at fremtidige ofre i alvorlige saker, som har stor medieinteresse skal føle frykt for om deres avhør tilflyter offentligheten. Dette må politiet ta ansvar for og jeg forventer at politiet etterforsker denne lekkasjen.

Vist 22733 ganger. Følges av 18 personer.

Kommentarer

Verst nok at noen lekket disse opplysningene som dere har gitt videre i steden for å overholde taushetsplikten og beskytte dere som har blitt ofre i denne saken. Men det er jo enda verrer at vedkommende fant noen som var villig til å publisere denne saken i tillegg og som gikk enda videre med å ikke gi dere en mulighet til å hindre ham i å gjøre det.
Før jul argumenterte mediaene med at offentligheten ville ha denne type mediadekning som dette hadde fått der. Men vil vi som ikke er direkte berørt av dette (dvs er ikke offrene eller pårørende) virkelig det? Eller leser/ser vi bare på det fordi det er der? Jeg tror ikke at det ville ha vært mange som hadde send leserbrev til avisene og andre media fordi de savnet denne type artikler.
Rett etter 22. Juli hevdet mediaene at de ikke ville ha valgt å berette en del ting slikt de gjorde der og da, men det skjedde fordi det var hovedsakelig vikarene som var på jobb. Jeg håpet at de hadde lært noe ut av dette – ok ærlig talt på den type dekningen saken fikk til og med i forjulstiden burde jeg kanskje har skjønt at mediaene ikke lærer av noe.
Og de kaller seg for å være seriøse journalister og ikke del av yellowpress??? Helt ærlig dette minner på den aktuelle engelske presse-affairen – hva het han? Murdock, tror jeg – og topper til og med det.

Så dersom noen jounalister leser dette: i tilfelle du eller dine kollegaer ha vært med på dette tenk på med hvor dårlig dere syntes at denne Murdock-saken in England var i fjor sommer og vær sikker på at dette her er enda verrer!
Akkurat i sammenheng med 22. juli – saken burde dere, journalister og redaktører, kanskje endelig begynne å tenke på "Hva om mitt barn hadde vært på Utøya denne dagen? Ville jeg da ønske å oppleve at noen hadde trykket hans/hennes vitneforklaring uten at han/hun hadde gitt sitt samtykke? Ville jeg da ønske å oppleve at han/hun ble presset til å stå frem med dette ennå han/hun ikke ønsker det eller ikke er klart for det? Vil jeg virkelig oppleve at mine barn mister hver følelse av sikkerhet og trygghet?

Jeg håper at de funner kilden til lekkasjen rask og vedkommende blir stilt ansvarlig for dette. Og jeg håper også på at denne saken havner i pressekommisjonen og fører till at også de som står ansvarlig for publiseringen og måten dette ble publisert på blir stilt ansvarlig for dette. Begge deler fører dessverre ikke til at skaden som har allerede oppstått pga dette blir mindre men enda en gang er det håp for at den som neste gangen står for et slikt spørsmål om å lekke noe / publisere noe som ble lekket tar det riktige valget.

Jeg har dessverre ikke noe abbonement fra Aftenposten, ellers hadde jeg sagt det opp akkurat nå med akkurat denne teksten som står ovenfor. Hm… kanskje jeg burde sende en melding til abotjenesten sette inn at jeg gjerne skulle ha bestilt abonementet av avisen men at det er etter denne saken dessverre absolutt ikke mulig å gjennomføre dette eller å kjøpe denne avisen i framtiden… kanskje det er på tide å stoppe på disse avis-abo-salgssteder i byen og gi dem en forklaring hver gang du treffer dem at du velger å ikke kjøpe denne avisen på grunn av denne saken. (Selgerne er trolig ikke direkte ansatt i avisen, men en kan jo håpe på at de vidresender forklaringen…)

Hilsen og klem til alle dere i AUF.

Wiebke

Personene som lekker taushetsbelagt informasjon, være seg politi, advokater el. begår jo en straffbar handling, og det kan man selvsagt ikke forsvare. Det som likevel er litt bemerkelsesverdig er at knapt noe informasjon i denne saken han unngått å lekke til media. I lys av dette er det litt merkelig at så mange i AP/AUF reagerer først nå når disse avhørene har lekket. Det er vel i prinsippet like ille at gjerningsmannens psykiatrirapport lekker til pressen?

Pedersen, la meg først si at jeg er helt enig med det du sier om at vitner skal kunne gi avhør til politiet uten å frykte at slike avhør ender opp i pressen et halvt år senere. Som du riktig påpeker, går dette utover tilliten til politiet og rettssystemet. At Aftenposten har valgt å trykke innholdet fra slike avhør basert på lekkasjer av slike avhør, kan man kritisere og jeg har full forståelse for at Utøya-overlevende som endte opp omtalt idag opplever dette på en vond måte.

Men, herr Pedersen, problemet med det du sier idag er at du tidligere ikke har gitt uttrykk for lignende prinsipielle bekymringer om dette fenomenet – et fenomen som absolutt ikke er noe nytt i denne saken. Politiet og rettssystemet i Norge lekker som en bøtte uten bunn, og har gjort det lenge. I sak etter sak etter sak, kommer avhør og viktig sensitiv informasjon på avveie, gjerne midt opp i en etterforskning eller før en rettsak. Det kan godt hende du har uttrykket bekymring om dette før, men det kan ikke jeg huske at du har gjort. Selv om det er menneskelig å reagere først når noe rammer en selv, følger ikke dette prinsippet “Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv”.

Verre er det at du og mange unge politiske organisasjoner i Norge var i ekstase over Wikileaks, og har gitt og uttrykt støtte til Wikileaks’ aktiviteter. Du har sagt at du ikke syns det var vits for pressen å publisere hva diplomater syns om norske politikere, men du var ikke noen prinsipiell motstander av dette. Man kan også ane at du var en smule nyansert om akkurat dette med diplomaters vurderinger, siden ditt parti ble omtalt i nettopp de lekkasjene. Igjen, så likte du ikke fullt så godt når det var deg og dine som ble rammet.

Hvordan kan du idag gå til angrep på Aftenposten og de som har lekket avhørene dine, når du prinsipielt aksepterte og støttet at Wikileaks og nettopp Aftenposten (og andre norske aviser) gjorde det samme når de lekket hva diplomater, agenter, statsansatte, informanter har sagt, under det de også trodde var en taushetsbelagt situasjon? Har ikke f.eks. informanter i Afghanistan like mye rett til å forvente dette som du har?

Eller endres prinsippenes betydning avhengig av hvem som rammes?

Advokat Jon Wessel-Aas sier idag på Twitter at det ikke er noe prinsipielt annerledes med denne lekkasjen ift. mange, mange andre som har forekommet her til lands, og jeg er helt enig i det. Du gjør deg selv en bjørnetjeneste ved å late som dette først er et problem nå fordi du selv rammes, og ift. dine tidligere sympatier til Wikileaks’ aktiviteter, fremstår det heller lite prinsippfast.

Hei!

Den politiske bloggportalen Bloggeriet vil gjerne linke til denne posten fra fronten vår. Ingressen blir hentet direkte ut fra bloggposten din og tittelen blir den samme. Er det i orden for deg? Send oss gjerne en mail til redaksjonen@bloggeriet.no.

Hilsen Elisabeth på http://bloggeriet.no

Utøya tragedien gjør at det nå er mulig å siifra om ting som egentlig ikke er bra, som som er akseptert. Nettop dette med norsk presses lange sugerør inn i det meste som skjer, selv om informasjonen er personsensitiv.

Allmennhetens kritikk av nyhetsmedier faller på steingrunn der det ikke finnes minst ett konkurrerende nyhetsmedium, med tilstrekkelig antall lesere, redaksjonell kompetanse og tilgang til kompetente nyhetskilder til å være et reelt alternativ. Stortinget og det rikspolitiske miljøet har seg selv å takke, for at Dagsavisen, som en gang var en konkurrent til Aftenposten, ikke er det lenger. En slapp, lavt prioritert pressepolitikk i snart 20 år, har medvirket til at det nesten ikke finnes dagsaviskonkurranse utenfor Oslo-regionen.

Arbeiderpartiet fører den minst dårlige mediepolitikken. Men mye kan forbedres og oppdateres. Først og fremst kan det rikspolitiske miljøet sørge for at nyhetsmediepolitikken igjen kommer høyt på den rikspolitiske dagsorden. Der har den vært bare sporadisk, de siste 20 årene. Og hvor er AUF i diskusjonen om nyhetsmediene, nyhetsjournalistikken og den forbindelsen de har til demokratiutviklingen?

Klart feil, at slikt lekker til media. Men dette er ikke noe nytt fenomen. For meg virker som disse folkene(advokater og politiledere) pga av sin maktposisjon, ALDRI før er blitt konfrontert med problemet på en skikkelig måte, der hensikten er å finne de skyldige.
Det er igrunn symptomatisk i hele det norske samfunnet. Jeg har opplevd det fra en ganske stor samling av posisjoner tør jeg påstå. Vi tror rettssikkerhet og korrupsjonsarbeid har kommet langt i Norge. Min påstand er at det er fordi de som ihendehar makten er utrolig flinke til å balansere egene overtramp, slik at de som rammes ikke orker, har råd, eller tør å stå opp mot de.

Ellers håper jeg du står på og får den støtte du fortjener etter alle hendelser. Jeg ønsker også at du går kritisk inn i flere sider av samfunnet og finner en luke for å kunne beskue realiteten der ute. Jeg er redd man som politiker(og spesiellt for dere uten annen erfaring) lett blir forledet i mange tilfeller. Jeg mener rett og slett ikke man ser det usminkede bildet av makten og missbruket av makt i norsk forvaltning og næringsliv fra storting, partiklubber, kommunesal eller regjering.

Det synes på meg som en del begreper og prinsipper her sause sammen til en uryddig røre som ikke er til noen nytte.For ekspel er fri presse et prisipp i et demokrati, som har en funksjon som er nødvendig for at et demokrati overhodet skal fungere. Men det gjelder den kritiske,undersøkende og samfunnskontrollerende siden av pressedekningen. Paparazzier og dyneløfting hører ikke inn under denne samfunnsnødvendige delen av ytringsfriheten, og er bare viktig for redaksjoners salgstall. Avisredaksjoner har etter hvert et rykte på seg for å kunne knuse folk ved sin dekning,ved å beleire,overeksponere,og føre sine egne "rettsaker"med påfølgende redaksjonelle domfellelser. Dette er det ikke mulig å verne seg i mot, og er også en mulig grunn til at folk vil forklare seg til politi, men ikke pressen. Og pressen har tydelig ikke evne til å ta menneskelig hensyn, når valget står mellom det, og profitt.- Dette har vi sist sett tydeligst i bønnen fra pårørende om å slippe å se bildet av Breivik på forsiden omtrent hver dag.Denne bønn benyttet pressen til å kjøre som egen sak (for å selge enda mer) og bildet er det INGEN som begrenser seg i å trykke.
Taushetsplikt er et annet prinsipp som er oppstått som en samfunnsmessig nødvendighet. For å sette det på spissen, så vil ikke dødelig skadde som er ettersøkt, søke behandlig dersom de ikke har kunnskap om legers taushetsplikt.Ei heller vil personer med “pinlige” sykdommer oppsøke lege dersom de vet at dette spres til hele verden.Og dersom en slik redsel fører til at folk ikke søker lege vil sykdommer spres, og dødsfall opptre- og det vil du og jeg være ansvarlig for !
Disse prinsipper er regler, og regler har alltid et unntak- og i denne samenheng kalles de som faller under unntaksberettigelsen for varslere, og er en like stor samfunnsmessig nødvendighet.
Wikileaks er varslere, og har i sin virksomhet avdekket løgner, propaganda og handlinger som er i strid med alle demokratiske prinsipper. Hva som er viktigere ,er at dette ikke kunne avsløres på annet vis, og at disse avsløringer for en stor del er samfunnsmessig ganglig.
_Så kan man diskutere om alt Wikileaks la ut faller under “varslingskategorien”, og om ikke deler av den er i same kategori som paparazzi og dyneløftingsdelen av pressen bedriver.
Jeg har forstått at det er en del mennesker som vil vite ALT om sine medmennesker, men det er ikke en rettighet de har. Og om noen vil holde noe unna offentligheten,eller ikke eksponere alt, så innebærer ikke det at de har noe å skjule.

Gunnar Bjerke, jeg er så vidt enig med deg at det settes størrer krav til politikere enn til ikke-offentlige personer. Så for å komme med et enkelt eksempel: La oss anta at både Eskil og jeg blir tatt for å ha sykle over et rød lys, da ville hans sak med rimelig sikkerhet havnet i media mens min i den beste tilfelle ville ha end opp som en ny strek i statistikken. Dette fordi han er (ungdoms)politiker og med dette valget står mer i fokus og har et forbildefunksjon.
Men her snakker vi ikke om noe slikt – og han sa jo selv i sitt innlegg at han som leder i AUF skal takle det, ennå jeg tror det ikke er så enkelt og jeg mener både hans taushetsbelagte forklaring og alle de andre taushetsbelagte forklaringene burde ikke ha blitt offentliggjort.
Dette her er heller ikke en sak hvor, la oss si, en stat vi er i krig med hevder at vi har med viten skudd barn og andre sivilister mens vi i offentligheten hevder at våre informasjoner var at det kun var terrorister på dette stedet, mens vi under vitneavhør av våre egne soldater har fått vite at vi visste at det bare var uskyldige barn og sivilister på stedet. Så derfor er dette etter min mening ingen sak hvor Wikileaks har noe å gjøre med.

Dette her er en sak hvor noen havnet i en livstruende situasjon pga ugjerninger gjort fra noen ellers og var heldig nok til å slippe unna med livet i behold.
Det er ikke en situasjon hvor noen av offrene kunne ha gjort noe for å stoppe gjerningsmannen. Og det er vitneforklaringer fra offrene – altså fra dem som trenger å bli beskyttet mest, de mest sårbare i denne saken – som nå ble lekket og publisert som fører eller kan føre til at de pyskiske sårene som så vidt hadde begynt å legge seg blir revet åpent per nytt igjen.
Men det er jo ingen av offrene som valgte å bli offer for dette terrorangrepet. Og denne offentliggjøring av det de offrene har opplevdt denne dagen er noe de burde ha kunne bestemme over selv. De burde ha fått valget om å stå frem med sin historie om denne dagen – slikt som noen valgte å gjøre – eller å ikke gjøre det – slikt andre valgte – etter dems egene premisser og etter å ha vurdert hvilke konsekvenser det kan ha for dem å stå frem med fult navn. Bare tenk på hvor ofte vi har hørt siden den 22. Juli at offrene har fått hatbrev og lignende. De som til nå valgte å ikke fortelle sin historie kunne på denne måten også beskytte seg (litt) mot dette. De kunne beskytte seg for å bli spurt om dette fra andre gang efter gang efter gang. Men nå har noen gjort deres navn offentlig, psykiske sår som muligens akkurat har begynt å legge seg ble revet åpent av dette igjen og denne type beskyttelsen anonymiteten hadde gitt dem har blitt revet vekk.
Faktisk kan en jo si at de som ikke tok kontakt med pressen for å fortelle sin historie hadde tatt et valg, nemlig valget om å ikke snakke i offentligheten om dette. Så ikke bare har noen brudd taushetsplikten og ikke bare har noen publisert noe på grunn av en lekkasje – det er enda verrer den som publiserte dette har ikke respektert offrenes avgjørelse om å ikke stå frem med historien sin! Den har altså ikke respektert offeret!
Det må være vanskelig nok å takle den mediadekningen saken hadde i forjulstiden, men når nå de første taushetsbelagte vitneforklaringene har dukket opp i pressen er det ikke bare at de blir såret igjen som har gitt disse forklaringene. Alle andre som var offer for dette terrorangrepet og som tok et avgjørelse om å ikke fortelle sin historie til pressen må jo stå igjen nå og fyrkte at også dems historier blir på den samme måten offentliggjort. De blir altså satt inn i en utrolig vanskelig situasjon uten at de har gjort noe som helst feil.
Også finnes det et lite forskjell mellom å berette gjerningsmannens taushetsbelagte psykologiske evaluering og å berette over taushetsbelagte vitneforklaringer. Begge deler burde ikke ha havnet i mediaene i utgangspunktet. Men i motsettning til gjerningsmannen valgte ingen av offrene å bli et offer for et terrorangrep på denne dagen. Det er jo ikke slikt at de ble ringt på forkant og bedt om å være med som offer for dette. Mens gjerningsmannen valgte å gjennomføre dette og det var hans eget valg. Enda verrer jeg tror den som tjenner mest av denne type mediadekning – både om disse rapportene og om de vitneforklaringene – er faktisk gjerningsmannen. Han ville havne i rampelyset og der er han akkurat nå igjen. Offrene hadde ikke muligheten til å velge, de ble rett og slett plassert der denne dagen og nå da de burde kunne velge om de vil eller ikke vil at deres sak blir presentert for offentligheten ble de plassert i rampelyset igjen uten å ha et valg.
Denne type mediadekningen som saken har fått hittil har vært mild sagt uheldig i mange punkter, men å trykke taushetsbelagte vitneforklaringer til offrene det må være dråpen som får begeret til å renne over – i hver fall for meg er det det og det ennå jeg ikke er direkte berørt av terrorangrepet.

Gunnar Bjerke: Du spør kva Eskil Pedersen og AUF er redd for og spør samtidig om dei er redd sanninga skal kome fram.
Det betyr at du ikkje har forstått kva dette dreiar seg om. Det er viktig å legge av seg sine forutintatte haldningar når ein les ei tekst for å forstå innhaldet.
Lekking Bjerke, betyr at nokon har lekka tausheitsbelagt materiale. Det er ulovleg. Når saka er ferdig undersøkt så vil vi, du og eg Bjerke, få vete heile sanninga. Mogleg du er redd for at du ikkje vil få vete heile sanninga, men det er ditt problem.
Aftenposten vel å trykke noko som ikkje enda er offentleg. Dette er sjølvsagt uetisk og umoralskt. Dei har ikkje tatt hensyn til offera og til retten til personvern.
Det er saka Bjerke. Det er eigentleg enkelt å forstå, hvis ein vil forstå :)

Har du lest kva saka dreier seg om?
Det er lekkasjer av avhøyra til fleire av offera for Utøya Massakren. Dette er gitt til Aftenposten som syr saman desse avhøyra til ei historie.
Du har ikkje fått med deg dette men likevel så uttalar du deg?
Og du dømmer nokon på bakgrunn av antagelsar du har klekka fram, kor feigt er ikkje det?

Eg trur Gunnar Bjerke, du ville hatt nytte av å skaffe deg litt kunnskap framfor å uttale deg på bakgrunn av dine slette haldningar.

Da alle kommentarene ifra Gunnar Bjerke har blitt slettet, så for man også slette alle kommentarer til Bjerkes innlegg, da han ikke lenger kan forsvare sine synspunkter.

Han har blitt rammet av ytringsansvaret til Eskil Pedersen.

Samtalen er stengt

Stengt av Eskil P. (søndag 8. januar 2012 kl 16).

Annonse