Viser arkivet for stikkord rettstaten

En ny test for Norge

Av AUF-leder Eskil Pedersen

Siden 22.juli 2011 har vi som enkeltmennesker og nasjon gjentatte ganger blitt testet.
De fryktelige første dagene, vår politiske og folkelige reaksjon, fengslingsmøtene, tilregnelighetsspørsmålet og mediadekningen er eksempler på det. Jeg mener vi har bestått dem.

16.april starter rettsaken. En rettsak vi ikke har sett maken til i vårt lands historie. Igjen blir vi satt på prøve. Også denne gang må vi bestå.

Det har gått over 8 måneder siden en høyreekstrem terrorist forsøkte å utslette en hel generasjon AUFere. Han drepte 77 uerstattelige mennesker på Utøya og i regjeringskvartalet. Når jeg får ro til å reflektere er det fortsatt nesten umulig å fatte at det var oss som ble rammet.

8 måneder kan føles lenge for noen. Og vi som var der merker godt at samfunnet har gått videre. 22.juli omtales på en annen måte, det er litt lettere å snakke om, Norge har til en viss grad vent seg til tanken om hendelsene som utspant seg den fredagen i fellesferien. Å klare å venne seg til tanken om selv det mest grusomme er en forutsetning for å gi videre. Derfor er det også grunnleggende veldig bra at ting normaliseres. Samtidig er 8 måneder for mange av oss som stod midt oppe i det, ikke spesielt lang tid. Og under rettsaken vil grusomhetene igjen komme til overflaten, og de 8 månedene, som også har leget våre sår vil fordunste: vi vil bli dratt tilbake til den forferdelige dagen i fjor sommer.

Kjære Norge, nå trenger vi dere igjen. Vi trenger den medmenneskeligheten, det engasjementet og det samholdet vi viste hverandre etter terroren i fjor.

De nærest berørte av 22.juli har ulike behov. Noen vil skjermes for å kunne konsentrere seg om skole og arbeid. Andre ønsker å få med seg mye av rettsaken for å finne ro og for å kunne gå videre.

Det vikigste vi sammen kan gjøre de 10 ukene rettsaken pågår tror jeg er at å se hverandre og huske på hva som gjorde Norges terrorreaksjon unik: Et fokus på det gode, ikke det onde.

Det vi gjorde etter 22.juli handlet ikke først og fremst om å være enige i alt – eller å unngå vanskelige spørsmål. Det handlet om den enkle omsorgen, det å gi hverandre en klem, vise andre omtanke ved å gjøre noe godt for andre.

Og det handlet om å ta felles ansvar mot demokratiets fiender. Et felles kall for å bevare våre grunnleggende friheter, om å engasjere seg for noe som er større enn oss selv.

Det er verdier – det er en væremåte – vi som medmennesker også kan ha med oss i dag. Kynikerne vil at alt skal være som det var før 22.juli, mange mener sikkert at lite er forandret. Jeg er ikke så sikker på at det er sant. Jeg tror at Norge fortsatt har det i seg. Jeg tror vi kan løfte fram et engasjement for medmennesker igjen. Jeg tror vi trenger det som nasjon, og jeg vet at mange av de overlevende og etterlatte trenger det som enkeltmennesker.

Det som ikke har endret seg er vår evne til å ta de vanskelige debattene.
Men mange av de debattene som ble startet etter 22.juli er langt fra fullført. Vi trenger å snakke om hvordan vi bevarer et åpent samfunn med tillitt og gjennomsiktighet. Vi må diskutere hvordan vi skal ta de reelle truslene mot Norge på alvor uten å kompromisse med personvern og grunnleggende menneskerettigheter. Det politiske Norge må med mer enn ord ønske velkommen og ta i bruk det fantastiske engasjementet ungdomsorganisasjonene nå opplever, slik at vi kan sikre at det blir en langvarig kvalitet ved det norske samfunnet.

Kampen for å knekke de holdningene som gjerningsmannen stod for og som flere deler er langt ifra over. Det handler ikke om hvorvidt vi skal ha debatt om innvandring og inkludering i Norge, for det skal vi selvsagt ha. Men det handler om hvordan vi bekjemper udemokratiske krefter som sprer hat mot våre medmennesker i Norge og resten av verden. AUF står klar i dugnaden mot disse holdningene, med en tung slagside av alvor i vårt engasjement.

Det er utfordrende at 22.juli satte i gang debatter vi kanskje ikke ville ha fått uten angrepet. Vi vil ikke la oss styre av terror. Samtidig må vi trekke noe konstruktivt ut av ondskapen. Derfor må vi fortsette kampen for et vellykket mangfoldig Norge. Derfor bør vi ta debattene om åpenhet og demokrati på alvor, uten at ordene til Jens Stoltenberg, som samlet nasjonen blir misbrukt i enhver politisk debatt.

Rettsaken er vår neste test. Vi kommer til å bestå den som enkeltpersoner og som nasjon. Fordi vi har lært litt hver dag siden 22.juli i fjor. Vi har lært at ondskapen finnes, men at menneskene i Norge makter å mobilisere for hverandre, selv når vi rammes så brutalt. Vi har lært at vi skal være tro mot de rettstatsprinsipper også når det utfordrer rettferdighetsansen vår. Og vi har lært at de politiske uenighetene igjen dominerer debattene, selvom det var samhold på tvers av ideologier som fikk oss gjennom krisen i fjor sommer.

Kjære Norge. Vår felles og sterke tro på verdiene gjerningsmannen angrep gjør at vi består også neste test.